Hjem

Noen tanker ---------

NOEN TANKER RUNDT SKILLSMISSE OG GJENGIFTE BLANT KRISTNE -?

Når forførere tar seg til rette og skal fortelle andre hva som er synd – Eller ikke synd

Av evangelist: Ove Jan Ludvigsen.

Hva med barnebestenkelse-frelsere, som har sin grunnvoll i barnebestenkelses-frelsen – Når de prøver å tale tilrette, og fordømmer alle de som er skilt og gjengift? Det har de ingen som helst rett til – For i sin barnebestenkelse-forførelses synd – Er de like ille ute å kjøre som de, som er skilt og gjengift! Det burde de i hvert fall stoppe opp å tenke over – Eller hva -? Men det er kanskje ikke så ille å sende tusener på tusener, millioner på millioner, i fortapelsen, på barnebestenkelse-frelsen? Samtidig som de prøver å rettferdiggjøre seg, ved å fordømme, kristne som er fraskilt og gjengift?

Den ene synden er ikke noe verre eller mindre synd enn den andre, skal man karakterisere disse to syndene opp mot hverandre – Barnebestenkelse-frelse opp mot skilt og gjengift, så kan en jo sette er stort spørsmålstegn -? Om hvem som praktiserer den største synden -? Å tviholde fast på barnebestenkelse-frelse, som er totalt ukjent for Bibelen, og totalt Bibelfremmed, det er helt i orden for disse barnebestenkelse-frelserne. Men å fordømme de som er fraskilt og gjengift, det unnser ikke disse falske profetene som er på fortapelsens vei, i sin okkulte barnebestenkelse-frelse, som er en annen frelsesgrunnvoll, enn den som er lagt, nemlig forsoningsverket i Jesus Kristus, Han som er selve grunnvollen i alt guddommelig!

NOEN TANKER RUNDT SKLILLSMISSE OG GJENGIFTE BLANT TROENDE -?

Bibelen sier: Matt. 19:9. Men Jeg (Jesus) sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.

Dette er Bibelens ord, det står der og det kan vi ikke forandre på, men jeg har noen tanker som forhåpentligvis ikke skal skade noen, eller bli feiltolket til egen vinning av noen, slik jeg formidler disse tankene her, i så fall, må det stå for deres regning som ønsker å legge noe annet i det, enn det jeg legger i det. For jeg anbefaler ikke noen å gjengifte seg etter en skillsmisse, med mindre det kan ligge en åpenbaring om at det er tillatt. Men som vi bibelkristne ikke har sett, eller forstår fullt og helt, i denne settingen, hva skillsmisse og gjengifte angår?

Kan det ha noe med at på datiden så var det, om jeg ikke er helt feil, besto datidens menigheter av jøder og hedninger, og at det av den grunn kunne være årsaken til gjengifte forbudt, mellom skilte, kristne brødre og søstre? Hadde det noe med datidens Midt-Østens ekteskaps kultur som spilte en stor og sterk rolle i de ekteskapelige forhold? Kan det være mulig at i disse menighetene som besto av jøder og hedninger, så måtte der være et enhets forordning, for begge disse gruppene, hva ekteskapet angikk -? Skillsmisse og gjengifte blant troende brødre og søstre -? Jeg formidler bare noen tanker om dette, i spørsmåls-formulering, jeg sier ikke at det er slik!

Bibelen sier: 4. Moseb. 15:13. Enhver innfødt skal gjøre dette på denne måten når de kommer frem med et matoffer, en velbehagelig duft for Herren.

Det, det her er tale om er lover om grøden og drikkofrene, som er forbeholdt enhver innfødt israelitt, og måten de skal gjøre det på, slik at det blir til en velbehagelig duft for Herren.

Bibelen sier: 4. Moseb. 15:14. Hvis det bor en fremmed (hedning) hos dere, eller hvem som helst som er hos dere gjennom alle slekter etter dere, og han vil ofre et matoffer, da skal han gjøre det slik som dere gjør det.

Her leser vi at dersom det var en fremmed, altså en hedning innlemmet i Israel, det jødiske folk, så sier bibelen at skal identifisere seg med Israel, i og utføre ofringer og alt annet, i samsvar med Israels skikk og bruk og kultur. Med andre ord skal han oppføre seg, og leve som en israelitt, jøde, som om han var en innfødt israelitt, jøde. Slik jeg forstår det.

Bibelen sier: 4. Moseb. 15:15. I menigheten er det èn lov både for dere og for den fremmede som bor hos dere, en evig lov for alle slekter etter dere. På samme måte som dere skal den fremmede stå for Herrens åsyn.

Det vi ser og forstår ut av detteskriftens ord, det er at her er loven, forordningen lik for alle, både jøder, israelere, og hedninger, alle for èn, og èn for alle, hva hedningene og jødene, israelerne, angår i deres åndelige fellesskap, når en hedning velger å leve, være identisk med jødene, Israelerne. For på samme måte som jødene, israelerne, skal også den hedninge, israelske, identiske hedningen, stå ansvarlig innfor Herrens åsyn.

Bibelen sier: 4. Moseb. 15:16. Samme lov og rett skal gjelde både for dere og for den fremmede som bor hos dere.

Nå er det ikke meningen å strekke samvittighets-strikken ut til ytterste grense, for å samtykke i at skillsmisse mellom kristne er helt i orden, i enhver setting. Tror ikke at det er å anbefale! Og i disse skriftstedene som er anvendt her, så gjelder det loven om, drikke-offer og grødeoffer, så tanken er ikke å blande det sammen, skillsmisse og gjengifte mellom kristne, så det må ikke tolkes ditt hen. Men spør gjerne om, ikke det muligens også kan gjelde skillsmisse og gjengifting, mellom kristne i en setting, hvor hedninger er identiske med jødene, israelerne, i en setting av en jødisk, Israelsk, hedning kristen menighet -? Ikke for å så tvil eller bortforklaring av Bibelens ord, men vi må også ha lov, adgang til å tenke, vurdere og spør, eller hva -? Men når èn og samme lov, forordning skal gjelde, både for jøder, israelere, og hedninger som har identifisert seg, til å være ett med jødene, israelerne, i det ene, er det vel rimelig å tro, at det gjelder i alle ting, i en menighets-setting av, jøder, israelere og hedninger -?

Bibelen sier: 4. Moseb. 9:14. Hvis en fremmed (Hedning) bor iblant dere og vil holde Herrens påske, må han gjøre det etter lovene og forskriftene for påsken. En lov skal gjelde for dere, både for den fremmede (Hedningen) og for den innfødte i landet.

Også feiringen av påsken i den gamle pakten, måtte alle fremmede, hedningene, som bodde blant israelerne, jødene, og hadde identifisert seg med dem, de falt ufravikelig inn under de lover, og forordninger som var foreskrevet for jødene, israel. Den ene og samme lov skulle gjelde for dem alle, de innfødte, altså jødene, Israel, og hedningene. Da kan en tenke, er det da ikke ganske rimelig å spørre om ikke dette gjelder, skillsmisse og gjengifte også, i menighet-settinger, hvor der er jøder, Israelere og hedninger blandet, at hedningene i en slik setting, må være underlagt de Israelske, jødiske forordningene -? Nå prøver du å mikse sammen to forskjellige sider ved Guds ord, for å få åpning for, skillsmisse og gjengifting, blant kristne, vil nok noen si -? Nei det gjør jeg ikke, men jeg reiser et spørsmål og flere spørsmål, som aldri før har vært reist i en slik sak som denne –? I hvert fall ikke som jeg har kjennskap til!

Bibelen sier: Matt. 19:9. Men Jeg (Jesus) sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.

Uten å prøve å bortforklare Jesu ord til folket i bibelsitatet over, så må vi også ha det bak øret, at da Jesus sa disse ordene, så talte Han til jødene, israelerne. Var det omskårne eller var det uomskårne eller var det begge kategorier, Jesus talte til – Sannsynlig var det, hovedsakelig de omskårne?

Bibelen sier: 2. Moseb. 12:48. Når en fremmed bor hos deg og ønsker å holde påske for Herren, skal du la alt hankjønn hos ham bli omskåret. Så kan du gi ham adgang til å holde den (påsken.) Han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal skal ete av det.

For at en fremmed, altså en hedning, skulle få adgang til påskefeiringen sammen med israelerne, jødene, så måtte alle de fremmede, altså hedningene, omskjæres, før de fikk adgang til å feire påsken på jødisk, israelsk vis. For Bibelen sier, at den fremmede, altså hedningen, skal være som en innfødt jøde, israeler. Med andre ord, det vil si, den fremmede, altså hedningene, skal være identiske med jødene, israelerne. For det var ikke mulighet til den nevnte feiringen, uten å være omskåret på forhuden, slik som jødene, israelerne, var det!

Derfor tror jeg det er rimelig bibelsk greit, å stille dette spørsmålet, hvorfor ikke det samme, når det gjaldt, skillsmisse og gjengifte, jødiske, israelske, og hedninge menighets-settinger?

Bibelen sier: 2. Moseb. 12:49. Èn og samme lov skal gjelde både for den som er innfødt og for den som er fremmed og bor iblant dere.

Her viser Bibelen i klartekst at det var èn lov, èn forordning for de fremmede, altså hedningene og jødene, israelerne, når det var tale om påskefeiringen og omskjærelsen. Her måtte de alle være identiske, hedninger og jøder, hedninger og israelere. Jøder og hedninger, israelere og hedninger! Her måtte de alle være en enhet i det ytre, så vel som en enhet i det indre, hva den jødiske, israelske, hedenske, forordningen gjaldt i ovennevnte bibelsitat. Derfor må det være helt rimelig, naturlig, åndelig, å fremstille spørsmålet om, skillsmisse og gjengifting, hadde samme forordning i en jødisk, israelsk, hedninge, menighet-setting? Mon tro om der ikke er rom for en åndelig vurdering i de mange forskjellige spørsmålene, omkring skillsmisse og gjengifting, blant kristne? Det, uten at jeg skal ha den avgjørende domsavsigelsen, ordet, i denne sak, i dette spørsmålet.

Bibelen sier: Matt. 5:32. Men Jeg (Jesus) sier dere at den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet.

Det som er det spesielle med Jesu uttalelse, vedrørende skillsmisse og gjengifte her, det er det som vi tidligere har sett på i denne artikkelen, og sammenlignet med, uten noe forsøk på noe miks, for å tilpasse egen mening og tankegang. Det var èn lov for dette i Moseloven, om jeg ikke har misforstått, og denne loven gjaldt de forskjellige områdene, som tidligere omtalt. Og Jesu ord og uttalelsene, i skriftstedet over, er faktisk loven, som de konservative jødene, israelerne, holdt så krampefast på, og lovens forordninger var ikke beregnet de hedninge kristne, unntatt de som hadde identifisert seg med, jødene, israelerne, de ble pålagt å leve som jøder, israelere. Og det er derfor helt naturlig å spørre, må ikke dette føres tilbake, til det tidligere siterte fra Gamle Testamentet, som er omtalt her, for at vi skal få den rette forståelsen av, hvem skillsmisse og gjengifting i virkeligheten berammer, i denne saken, i denne så kompliserte saken?

Bibelen sier: Luk. 16:18. Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.

Det som er sikkert, det er at Jesus, talte så absolutt til jødene og det israelske folket, for til dem var Han kommet for å forkynne budskapet om riket. Men vi finner noe meget interessant i Jesu ord, når det gjelder ekteskapet, skillsmisse, gjengifting. De durkdrevne kompliserte jødene, og deres ledere, konfronterte alltid Jesus med lovens bokstav, med lovens krav og bud. Og uten tvil også om skillsmisse, gjengifting, for å få en grunn til å steine, en eller annen kvinne som ble grepet i hor, eller som var skilt og gjengift? Men her konfronterer Jesus, disse kverulantene, med lovens bokstav. Kanskje de fikk et alvorlig ekteskap-problem å hanskes med selv? Derfor står jeg, vi, du, overfor et viktig spørsmål her, som vel for de fleste av oss er ubesvart? Idet en spør, er det mulig at det Bibelen sier om skillsmisse og gjengifte, er adressert til en felles jødisk, israelsk, hedninge menighet-setting for at der ikke skal være èn ekteskapsordning for den jødiske, israelske, og èn annen for den gruppen av menigheten som er den hedningekristne gruppen av menigheten?

Så lenge en ikke sitter med et konkret facitsvar, på alle spørsmål, tanker, meninger, vurderinger, og hvordan en skal takle de mange sider med, tidens skillsmisse og gjengifte problemer. Tror jeg det er klokt å ikke anbefale, gjengifting etter en skillsmisse, selvsagt ikke skillsmisse heller, unntatt i kritiske og Extreme situasjoner. For der er faktisk mange for, og imot spørsmål i de mange forskjellige skillsmisse og gjengifte situasjoner. Især for de mange som har kommet opp i slike kompliserte situasjoner.

Bibelen sier. 1. Korint. 7:10. De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin ektemann.

Disse ord fra Paulus, gir oss noe å tenke på, når han skriver: Pålegger jeg, det vil si ikke Herren. Er det, det, Paulus, mener å si, at han har ikke hørt dette fra Herrens egen munn, da Herren gikk her nede på jorden, men han sier det som en direkte tale, eller åpenbaring fra Herren? Eller er det en anbefaling, Paulus, kommer med, idet han sier, pålegger jeg, de som er gift, om å holde sammen i ekteskapet, for det er avgjort det som er å foretrekke, å anbefale, fremfor en skillsmisse, og gjengifting? Kan det muligens være at i korintiermenigheten, var denne menigheten sammensatt av hedningekristne og jøder, israelere? Og for at det ikke skulle være to forskjellige forordninger, når det dreide seg om skillsmisse og gjengifting?

Bibelen sier: 1. Korint. 7:11. Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve utgift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru.

Igjen melder spørsmålet seg: Skriver broder Paulus til en blandet menighet, bestående av jøder, israelere, og hedninger, hedninger som er identiske med jødene, israelerne, slik som i Gamle Testamentet, som omtalt tidligere i denne artikkelen? Eller gjelder det over hele linjen, uansett, hvem, hvor, hva? Nei det gjøres absolutt ikke noe forsøk på å vri seg unna dette, for å tilfredsstille alle i enhver situasjon på dette området. For å anbefale skillsmisse og gjengifting, skal en være varsomme med, men at der er situasjoner som må vurderes ut fra et åndelig syn, det tror jeg der er!

Bibelen har absolutt et dyptgående budskap om ekteskapet, skillsmisse og gjengifting, og vi forstår kanskje ikke alt, helt og fullt ut slik vi skal, eller er det noe vi har misforstått?

Bibelen sier: 1. Korint. 7: 12. Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke er en troende og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne.

Det er en underlig uttalelse, Paulus, kommer med, innledningsvis angående ekteskapet mellom en ikketroende, og en troende. Men til de andre sier jeg, ikke Herren. Men til de andre, hvem er de andre, er det hedningekristne, ikke-identiske med jøde, israelske, menigheter, Paulus, taler til, når han sier: Men til de andre, men ikke Herren, men dette ikke Herren, har ikke Paulus, hørt fra Herrens egen munn, mens Herren, vandret her nede på jorden? Men dette, sier jeg, ikke Herren. er det noe Paulus, mottok der og da, fra Herren, når han skriver om ekteskapsforholdet, mellom en ikkekristen, og en kristen? Tanken er ikke å sette spørsmål ved Bibelens troverdighet, men å sette spørsmål, om det en mener at man ikke forstår fullt og helt. Eller er der noe vi har misforstått, i spørsmålet, om gjengifting, etter en skillsmisse? Som en ikke kan anbefale, på grunn av samvittigheten, eller om en kan være noe i tvil om det? Er kanskje det fornuftigste, å overlate det til: Anbefaler det ikke slik jeg ser det, på det nåværende tidspunktet? Det er et interessan emne, og et tidsaktuelt emne, vi kan ikke bare legge det bort som om det ikke har noen betydning, men må ta det seriøst, i åndelig og timelig sammenheng!

Bibelen sier: 1. Korint. 7:13. Og en kvinne som har en ektemann som ikke er en troende, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne.

Dette verset er det samme som vers 12, men her dreier det seg om hvorvidt en troende kvinne kan skille seg fra en ikketroende, mann. Se kommentaren til vers 12, over.

Bibelen sier: 1. Korint. 7:14. For den ikke-troende ektemannen er helliget ved hustruen, og den ikke-troende hustruen er hellighet ved ektemannen, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige.

Det er avgjort sannsynlig at det Paulus, vil frem til her, det er at den fullkomne harmonien er i det ekteskapet som holder sammen. For ikke-troende ektemann og ikke-troende hustru, og deres barn, godkjent og akseptert av Herren, som et rent ekteskap. Men i det neste verset, vers 15, får en gjerne noen tanker, som der ikke står noe konkret svar på, slik jeg forstår og ser det – Eller hva?

Bibelen sier: 1. Korint. 7:15. Men dersom en ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.

La oss ikke gjøre noe spekulativt ut Guds ord, men nå der er ting som man ikke har full klarhet i, må man ha lov til å stille spørsmål. Her i ovennevnte bibelsitat, leser vi angående skillsmisse, i et blandingsekteskap, mellom en troende og en ikke-troende, at dersom en ikke-troende vil skille seg fra sin troende hustru, eller fra sin troende mann, så er det lov ifølge Guds ord. Slik jeg ser og forstår det? Men videre sier Paulus: En bror eller søster, altså en troende bror, eller en troende søster, er ikke bundet i slike tilfeller ---------? Hva legger Paulus, i det? For dersom den skilte troende broderen, eller den skilte troende søsteren, sitter igjen fraskilt, fordi at den ikke-troende broderen, og ikke-troende søsteren, ikke ville leve i ekteskapet med den troende broder eller den troende søsteren. Betyr det at den troende broderen, eller troende søsteren, kan gifte seg igjen ----------? Siden de ikke er bundet i slike tilfeller, da må det være det oppløste ekteskapet, som har rammet, den troende broderen, eller troende søsteren, fordi den ikke-troende gikk fra den troende, og på denne måten oppløste ekteskapet. Så er ikke den troende broderen, eller søsteren, bundet i ekteskapet, med den ikke-troende, som oppløste ekteskapet ----------? Er det slik vi må forstå det -----? Og dersom det er slik, da må sannsynligvis den troende broderen, eller den troende søsteren, ha lov til, adgang til å inngå et nytt ekteskap ----- Eller hva --------? Her mener jeg å se, at den troende broderen, eller den troende søsteren, må ha rett til å inngå et nytt ekteskap ------- Eller hva -----? Samtidig som jeg syns det er klokt, å formidle dette budskapet, med å anbefale å ikke inngå et nytt ekteskap -------- Eller hva ---------?

Bibelen sier: Matt. 19:9. Men Jeg (Jesus) sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.

Syns det ikke noe underlig at begge blir beskyldt for hor, dersom det bare er den ene, mannen eller hustruen, som har drevet hor, men begge blir beskyldt for å drive hor, dersom de gifter seg opp igjen, mannen og hustruen -----? For det er vel innlysende klart, at uansett så vil i hvert fall den ene ektefellen, gifte seg igjen, sannsynligvis den som har vært utro, og årsaken til ekteskapsoppløsningen ----? Og over tid vil sannsynligvis den andre ektefellen som ikke har vært utro, drevet hor, også komme til å gifte seg igjen. Og da omtalt ifølge Bibelen, at den som ikke har vært årsaken til ekteskapets oppløsning, driver hor i et nytt ekteskap ----? Det er ikke på tale med kverulerende vridninger her, men svar på ting som til tider kan være vanskelig å forstå, og for oss mennesker å dømme, bedømme rett ----? Derfor syns dette spørsmålet å melde seg, har denne ekteskaps og skillsmisse talen til Jesus, relasjoner, til datidens familie-kultur, Moseloven, skikk og bruk osv. osv. osv. ----?  

 

Bibelen sier: 1. Korint. 7:15. Men dersom en ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.

Men her syns det som at en troende broder, eller søster, ikke er bundet i det ekteskapet som er oppløst, men har rett til å inngå et nytt ekteskap. Om en ikke misforstår det som Paulus, skriver: At en bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. I motsetning til Matt. 19:9. er det hor begge veier, i en skillsmisse og gjengifte sak. Men det her i ovennevnte skriftsted, kan syns å se ut til at det er i orden og gifte seg igjen, uten at noen av partene har drevet hor, vært utro mot hverandre -----? Men å få, finne, det rette svaret i disse sakene, syns å være litt for komplisert. Men uansett, Guds ord skal vi ikke prøve å endre på, for å få det til å passe inn i våre tanker, planer, meninger, og de mange forsøk på både det ene og det andre, for å tilfredsstille oss selv og våre måter å gjøre tingene på.

Bibel-kommentar til 1. Korint. 7:15. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller.

Bibel-kommentar fra: Bibelen Ressurs 1988/2007. Står der:

Dersom en vantro ønsker å skille seg fra sin troende ektefelle, er den kristne ikke trellbundet eller nødt til å leve i ekteskapet.

Hvordan skal det forstås, eller tolkes? Når den troende ektefellen ikke lenger er nødt til å leve, eller trellbundet til den vantro ektefellen, som har forårsaket skilsmissen. Kan vel ikke dette forståes på noen annen måte, enn at den troende ektefellen, har full rett til å gifte seg igjen? Ifølge Paulus` uttalelse i: 1. Korint. 7:15. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Det vil si er ikke lenger bundet til det ekteskapet som har gått i oppløsning? Og som også Bibelen Ressurs – 1988/2007 sier i sin fotnote-kommentar?

Tror vi må tenke litt i slike saker som dette, og når vi ikke er helt sikker, og føler at vi mangler et svar på det, kan det være som tidligere skrevet her – Vi får bare sette et spørsmålstegn der vi ikke finner et tilfredsstillende svar på alle disse tingene?

Bibelen sier: Kol. 4:3-4. Be også for oss at Gud vil åpne en dør i ordet, så vi kan tale Kristi hemmelighet, den som jeg også er i lenker for, 4, så jeg kan åpenbare den, på den måten jeg bør tale.

La oss se litt på disse Pauli ord, han taler om en Kristi hemmelighet, og når han sier at det er en hemmelighet, så er det noe som ikke har vært forkynt, eller åpenbart før. Og det tror jeg er en åpenbaring av ordet, og dybdene i Kristi herlighet, som Paulus, sikter til her, som han fikk å åpenbaring over, men som han måtte formidle mens han satt i lenker for evangeliets skyld. Og han ba om forbønn, slik at han kunne åpenbare denne hemmeligheten, gjennom sin talemåte. Det at denne hemmeligheten ikke hadde vært åpenbart før, det betyr at det sannsynligvis ikke hadde blitt åpenbart av Jesus, eller sagt av Jesus, men at det var åpenbaringer som Paulus, mottok personlig fra Herren, for å formidle disse åpenbaringenes innhold for sin tid. Og for vår tid, for vi ser nå hvor avgjørende Paulus` åpenbaringer av mange sider ved ordet, er avgjørende viktig for vårt åndelige liv nå, i disse tider.

Derfor tenker jeg på hva Jesus, sa om skillsmisse og gjengifte, om den faktiske hemmeligheten i Jesu ord, kan være dette?

Om det har med Midt-Østens religiøse, ekteskaps kultur å gjøre, og at det kanskje var adressert til jødene, israelerne, for det var i første rekke de Han tråde frem for, som deres Gud, åpenbart i menneskesønnen Jesus Kristus. Og ved å lese evangeliene, især, Matteus, Markus, og Lukas, så er Hans budskap sterkt rettet til jødefolket, israelerne. Dette folkets ledere hamret vilt og aggressivt, på og imot Jesus, med lovens bud og krav, men Jesus, svarte dem tilbake, ved loven budskap. Sannsynligvis for å fortelle dem, at dere må leve slik selv, slik som dere vil at alle andre skal leve – Syns å se noe her? Derfor er det nærliggende å tro, at Herrens ord om: Skillsmisse og gjengifte, og at den faktiske hemmeligheten i Jesu ord, kan være dette? At det handler om den gamle pakts, måte å leve på i ekteskapets, kulturelle skikker og forordninger, religiøst, i overenstemmelse med Moseloven? Men at problemet det er at, vi ikke forstår alt fullt ut, eller at vi kanskje har misforstått noe?

Men all den tid vi ikke forstår allt fullt og helt, for det er ikke alle sider ved ordet, som vi alltid forstår fullt ut, ganske enkelt fordi at vi har ikke åndens lys over alt som står skrevet. Derfor kan det være klokt å ikke kaste stein på brødre og søstre, som har kommet i det uføret, at dem har blitt offer for en skillsmisse! For de lider, det er jeg sikker på! Men la oss bruke kloke og milde ord mot dem, i en broderlig ånd, og mot alle når det gjelder dette emnet. Det er bedre og mere klokt å si: Jeg vil ikke anbefale det, men tal heller med Herren om det. Så lenge her er en masse spørsmål, som syns å stå ubesvart, i denne saken, sett ut fra den sammenligningen, som er gjort i dette innlegget. Mellom Det Gamle og Det Nye Testamentet, syns jeg det gir oss noe å tenke over – Eller hva?

Jeg har gitt ut følgende CD`r vedrørende ekteskapet, skillsmisse, gjengifting, disse kan bestilles, pluss denne artikkelen som blir, er lest inn på en CD.

Følgende CD`r vedrørende: Ekteskapet, Skillsmisse, og Gjengifting.

CD-0271 – Leksjon-1. «Ekteskapet – Samboer i troskap – Frihet – Renhet under ansvar»

CD-0272 – Leksjon-2. «Ekteskapet – Samboer i troskap – Frihet – Renhet under ansvar»

CD-0273 – Leksjon-3. «Ekteskapet – Samboer i troskap – Frihet – Renhet under ansvar»

Disse tre CD-leksjonene over, er slik jeg ser det bibelske ekteskapet!

                     *********************************************

CD-0294 – Leskjon-1. «Ekteskapet – Skillsmisse – Gjengifting»

CD-0295 – Leksjon-2. «Ekteskapet – Skillsmisse – Gjengifting»

CD-0296 – Leksjon-3. «Ekteskapet – Skillsmisse – Gjengifting»

Disse tre CD-leksjonene over er ganske forskjellig i forhold til denne artikkelen som er innlest på en CD. Men kommer som en Leksjon til ettertanke, i forhold til de tre leksjonene over.

                     *********************************************

CD-0496. «Noen tanker rundt Skillsmisse & Gjengifting blant

                 Kristne»

Denne CDèns budskap formidler et budskap, hvor tanker og uttalelser, ikke er så bokstav-formidlet som budskapet på de tre CDène over. Dette fordi at det er rimelig å tro at vi kan ha misforstått, hva Bibelen egentlig vil si oss om dette emne. Sett ut fra Det Gamle Testamentet, sammenlignet med Det Nye Testamentet. Og i sammenligning med de tre CDène over, var det nødvendig å se nøyere på dette emne. Forhåpentligvis vil det være med å løse noen problemer, for mennesker som er oppe i en vanskelig situasjon, nettopp hva skillsmisse og gjengifte angår?

                         *********************************************

Men som en avsluttning på dette budskapet vil jeg si, at jeg tror det er klokt å ikke gå inn for å anbefale gjengifting etter en skillsmisse! Men vi skal heller ikke drive med åndelig steinkasting, eller bruke bokstavens og lovens steinkasting, over brødre og søstre som av mange forskjellige årsaker, har blitt et offer for en skillsmisse, og har giftet seg igjen! La oss bruke åndens og Kristi mildhet overfor slike som har blitt så, sårt og sterkt rammet av en slik familieoppløsning!

                       ***********************************************

Samtlige CDèr over kan bestilles på min Mailadrs.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Eller på postadrs.

Evangelist: Ove Jan Ludvigsen

                     Brekneveien 9

                     4563 Borhaug,

Mobil: 90 16 79 74 / 46 91 30 08

Oppgi kun CD-nr. ved eventuell bestilling!

                       *************************************************