Hjem

Reagere på overgrepsjakt - Kommentert av evangelist: Ove Jan Ludvigsen.

Reagerer på overgrepsjakt

– Barnet vårt fikk ikke nødvendig helsehjelp på Barnesenteret på Sørlandet sykehus HF. I stedet for å gi datteren vår helsehjelp, ble hun overgrepsundersøkt.

http://www.lister24.no/nyheter/n-lister/Reagerer-pa-overgrepsjakt-24937.html

KOMMENTAR: Evangelist: Ove Jan Ludvigsen.

 

Den groteske opplevelsen som foreldrene til denne 10-åringen fikk oppleve på sykehuset, gir en urovekkende sjokkbølge gjennom folket. For det første ifølge foreldrene var det ren helsemedisinsk behandling jenta trengte, i stedet for det ble hun tatt inn til overgrepsundersøkelse, som ifølge foreldrene førte til traumatiske problemer for 10-åringen. Og dette kalles for praksis og god legebehandling. Saken er så ille at den burde prøves for menneskerettighetsdomstolen. (Nå er ikke jeg noen tilhenger av verdslige rettssaker, men i dette tilfellet er det jo det verdslige som spiller rollen, så langt jeg skjønner, det ligger ikke innenfor rammen av kristen regi.) Når man i tillegg tar i betraktning at foreldrene blir påtvunget en overgreps mistenkeliggjøring, som de i det hele tatt ikke er skyldig i. Det er skrekkfullt og tenke på at det er mulig og behandle en sak etter myndighetenes diktatoriske forordninger, kun på en uberettiget påtvungen mistenkeliggjøring, av uskyldige foreldre. I slike tilfeller er det man føler seg berettiget til å stille spørsmålet - Er det Stalins mistenkeliggjøring av alle og enhver, som nå effektiviseres, til og med i helsesektoren, uten grunnlag for slikt i det hele tatt! Det er trist at foreldre og barn skal få slik behandling! Men vær ved godt mot dere! Løft deres hode høyt! Gå med oppreist rett rygg! Husk på en viktig ting - Dere har rett og slett blitt mishandlet! Og det av den offentlige helsesektoren, som i stedet skulle ha ivaretatt, deres datters helseproblem på en verdig måte, og også dere som foreldre! LYKKE TIL VIDERE I LIVET!

I stedet for å gi datteren vår helsehjelp, ble hun overgrepsundersøkt:

Det er umulig å se på dette på noen annen måte enn som ren overkjøring, og overtramp på menneskers rettigheter og selvstendighet, selvbilde.

Foreldrene har påpekt at de verken ga samtykke til denne type undersøkelse eller at det ble gjort videoopptak:

Slike hendelser som dette viser bare at det er ikke lenger foreldrene som er barnets foreldre, ifølge det overformynderiet som undertrykkelsen har blitt et offer for, og som de har fått gjenomgått, og opplevd, på Sørlandets Sykehus – HF. Hele systemet er jo totalt ute av normal menneskelig funksjon, tar man DVD-opptak av noen uten at de det angår vet om det, så er det ulovelig og straffbart, legger man ut DVD-opptak som er gjort, så er det ulovelig og straffbart. Fordi det gjelder skal vite hva som forgår, i hvert fall når det gjelder slik dokumentasjon. Det er uhyggelig å tenke på at foreldre skal bli påtvunget overgrepsmistanke uten grunn, ifølge foreldrene i uttalelser til Farsunds Avis, viser for øvrig til linken. Videre så langt en forstår, selv om foreldrene ble avist av legeekspertise og fylkesmann, ønsker de allikevel og problematisere det de har gjennomgått, selv om de innser at de ikke har noen klagemuligheter. Og de sier følgende til Farsunds Avis.

De ønsker likevel å problematisere det datteren og de selv måtte gå gjennom i fjord høst:

Det skulle da bare mangle at ikke denne saken skulle bli problematisert, eller i minste fall bli kraftfullt debattert i alle ansvarlige media og organer som har medmenneskelige følelser og gode omsorgsfulle tanker for sine medmennesker. Dette er saker som må tas opp, dette er saker som må omtales, for at ting skal komme på rett plass, og mennesker som søker medisinsk helsehjelp får det i den skala de skal ha det. Får det i den skala de skal ha det, uten og bli tvangspåtvungen overgrepsmistenkeligjøring, av det som man i rimelighetens navn må kunne si, av bunnløs dårlig legepraksis og tanke for både pasienten og hennes foreldre.

Helsepersonellet var ikke ute etter å gi barnet vårt helsehjelp. De lette utelukkende etter spor på overgrep, forteller moren:

Hva slags samfunn er dette, foreldre søker helsehjelp for sin datter, i stedet blir deres datter underlagt en overgrepsundersøkelse, og foreldrene på denne grove og sjofle måten påtvunget å være mistenkt for overgrep mot barnet sitt. Er det virkelig så ille at Norges helsevesen praktiserer påtvungne Stalinistiske mistenkeligheter, så som sexuelle overgrep, på uskyldige mennesker som søker helsehjelp til sin syke datter, som lider av en hudsykdom? Det er så uhyggelig at der finnes ikke ord og sette på denne ondskapens praksis, derfor må man bare nøye seg med det moderate.

Jenta hadde et større område med fissurer, som senere er påvist å være en kronisk hudlidelse:

Om man ikke misforstår, syns det å være konstatert ved Flekkefjord Sykehus at jenta hadde et større område med fissurer, som ovenfor nevnt, senere er påvist å være en kronisk hudlidelse. Så hvorfor da overgrepsundersøkelse, som også ble en mistenkeliggjørelse av foreldrene. En skam og en tragedie, som ingen grenser kjenner!

Sykdommen overføres ikke ved sexuell omgang:

Det må da være helt menneskelig normalt og spørre. Hvorfor skulle jentas foreldre bli påtvunget overgrepsmistanke, når denne sykdommen ikke overføres ved sexuell omgang? Det eneste denne undersøkelsen viser er følgende – Enten dere liker det eller ei – Enten dere vil eller ei – Så skal dere påtvinges overgrepsmistanken – her er det vi som bestemmer hva dere skal mistenkes for – Eller ikke mistenkes for!

Vi fikk opplyst at dette var en helt ordinær gynekologisk undersøkelse, og forventet at vår datter ville få helsehjelp for smerter og behandling. Men vi skjønte snart at det ikke var derfor vi var der. Det eneste de var ute etter, var å se etter tegn på overgrep, sier more:

Dette gir oss signaler om at her tas ingen hensyn, selv om foreldrene ødelegges eller får en skyldfølelse som de ikke har, så skal den påtvinges, for den undersøkelsen som vi forordner og foretar oss, det er den som er den avgjørende, uansett foreldrene, barnets meninger, eller om de sitter igjen traumatiske og ødelagt for en tid fremover. Vi skal bare ha vårt igjennom, koste hva det koste vil!

Datteren min på 10 år viste ingenting om sex før vi var på Barnesenteret. Nå vet hun alt. Hun ble spurt om en rekke spørsmål som: Har du vist tissen din til noen gang? Har noen vist deg sin tiss?:

Er det et sykt helsevesen vi har, et helsevesen som muligens må underlegges en alvorlig mentalundersøkelse? Når foreldre søker legehjelp for helsehjelp og så får oppleve at deres datter, blir lagt tatt inn til undersøkelse for sexuelle overgrep, som det sannsynligvis ikke har vært i dette tilfellet, da taler hendelsen for seg selv. Noe er GALT! I og med at foreldrene har blitt påtvunget en sexuell overgrepsmistanke, som de ikke har fortjent, så langt foreldrene og deres utsagn syns å være mer troverdig, enn den såkalte gode legepraksis, som det så fint heter når det gjelder å forsvare en undersøkelse som det ikke har vært behov for, ifølge barnets foreldre. Det går også tydelig frem av de spørsmål som barnet fikk, om hennes ”tiss” og andres ”tiss”, og hvorvidt disse ”tissene” hadde vært vist i tilknytning til eventuelle andre, eventuelt samkjørt med eventuelle andre, eventuelt hverandre. Videre etter morens sigende viste ikke 10 åringen noe om sex før hun hadde vært utspurt og kryssforhørt, av de som satte barnet ut av spill, når det gjeldt overkjøringen, overgrepsmistanken ved tvang.

Moren forteller også at jenta ikke var skjermet med skjermbrett og lå like foran døren til en korridor hvor det satt pasienter:

Er det dette som er omtalt som ”faglig og forsvarlig god praksis?” En hvilken som helst potensiell sexuell overgriper, kunne jo for alt noen viste om, ha sittet i korridoren, frydet seg over, hva han/hun fikk se, for senere og planlegge et overgrep på jenta. Bare denne tabben å ligge uten skjermbrett, dvs. for åpen scene, må vel kunne sees på som et overgrep, rimeligvis i hvert fall dvs.? Spørsmålet må i hvert fall tillates å stilles?

I det undersøkelsen skulle starte, kom legen på at hun ikke hadde hansker:

I en så viktig undersøkelse er det jo faktisk en tragedie å kunne glemme en slik viktig ting, det har jo med skjerming mot eventuell smittefare å gjøre, både fra pasient til lege, og fra lege til pasient. Igjen må det være tillatt og spørre – er det dette som er ”Faglig og forsvarlig god praksis?”

I begrunnelsen fra Sørlandets Sykehus HF Kristiansand, Kåre Danielsen, heter det at man ikke må la foreldrenes reaksjoner stå i veien for barnets behov:

Ifølge barnets foreldre/mor, var det så absolutt ikke sexuell overgrepsundersøkelse jenta var, skulle inn for, men for og få helsehjelp for en hudlidende sykdom, og når ikke denne jenta fikk den undersøkelsen som hun var innlagt for, men i stedet ble overgrepsundersøkt for mulige sexuelle overgrep, kan man så men ikke si at dette er for barnets behov, (heller ikke til barnets beste. Red. anmerk.) Men i stedet en tvangspåtvunget sexuell overgreps mistanke mot uskyldige foreldre, og hvem vet hvordan dette kan utvikle seg i fremtiden. Disse foreldrene må jo føle seg ganske undertrykket og satt ut av funksjon som gode foreldre, overfor den 10 års gamle jenta, på grunn av denne påtvungne overgrepsmistanken?

Datteren vår sa etterpå at hun var så forskrekket at hun ikke turde gråte, og at hun hadde fått rare spørsmål:

Dette ifølge moren, som det sikkert ikke er noen grunn til å trekke i tvil, det viser seg bare ifølge morens uttalelse, at denne undersøkelsen basert på, påtvungen sexuell mishandling, ikke har tjent barnets behov, (heller ikke til barnets beste. Red. anmerk.) Men i stedet virket så negativt inn på barnets sinn, tanker og reaksjoner, at hun ikke turde gråte, på grunn av galskapen hun hadde gjennomgått, alle de rare spørsmålene som hun fikk. Stakkars barn, en tragedie å tenke på at hun gikk ut fra sykehuset nedbrutt, og ikke engang turde gråte, på grunn av legers dårskap, idet at en påtvungen sexuell overgrepsmistanke ble lagt på foreldrene! Her finnes det grunn til å spørre – Skal man ikke går friske, eller i hvert fall på bedringens vei ut fra et sykehus? Er det farlig og henvende til leger og syke? I det lengste vil man jo håpe på det beste! Men det viser seg at der er grunn til både sterk vurdering, og undring?

Hun er dypt traumatisert etter denne opplevelsen:

Når man får slike opplysninger fra barnets mor, da er det nød til og komme reaksjoner i både barnets og foreldrenes favør. ”Faglig og forsvarlig faglig, god praksis.” Er det og sende barnet ut fra sykehuset, etter en sexuell, påtvungen, overgrepsmistanke, som går ut over foreldrene? Og som vi leser av morens uttalelse til Farsunds Avis. At deres 10 års gamle datter er dypt traumatisert etter denne opplevelsen, er det slike overgrep fra sykehusets side som er, ”faglig og forsvarlig god praksis? For ifølge avdelingsleder Kåre Danielsen og Fylkesmannen, kalles dette også for ”vanlig norsk praksis.” O, hvilken praksis!

Foreldre må også være klar over at de er overgrepsmistenkt. I en veileder for helsepersonell står det at helsepersonell skal være på vakt dersom foreldre motsetter seg undersøkelse. Ifølge jentas mor:

Dette forteller oss i sterke ordelag at det er nær sagt farlig, å komme i den situasjonen at barn trenger behandling på sykehus. For her går det jo tydelig og klart frem av tidens forordninger innen helsevesenets veileder, at foreldre må være klar over at de er overgrepsmistenkte, og at helsepersonell må være på vakt dersom foreldrene motsetter seg sexuell overgrepsundersøkelse. Da skal altså foreldrene påtvinges sexuell overgrepsmistanke, for at de ikke er enige i at slik undersøkelse foretas, eller motsetter seg slik undersøkelse, når de kommer med deres barn for en medisinsk hudlidelse sykdom. En sykdom som ifølge barnets mor kan overføres sexuelt, eller ved sexuelle overgrep! Det er uhygge, her skal uskyldige barneforeldre bli gående med en påtvungen sexuell overgrepsmistanke hengende over seg, om ikke gjennom hele livet, kan det i verste fall, sannsynligvis vedvare en tid inn i fremtiden for de foreldre, som blir utsatt for slike angrep fra helsepersonell.

Vider ifølge jentas mor. Med andre ord blir mistanken forsterket overfor uskyldige mennesker dersom man gjør det som er naturlig, nemlig å forsøke å skåne barnet, sier jentas mor:

Ja. Slik er det i helsesystemet, man skal ikke ha tillatelse til og skåne sine barn fra det, foreldrene mener ikke er bra for barnet, for dersom man gjør det, som det er naturlig og gjøre, da blir foreldrene påtvunget en sexuell overgrepssak, hengende over seg. Noe mer uhyggelig kan det vel ikke bli? Det sier ikke så ganske lite om et farlig påtroppende diktatur, innen norsk helsevesen.

Helsehjelp fikk hun først da vi gikk til en privatpraktiserende lege som så ved første øyekast hvilken hudlidelse vår datter har, avrunder jentas mor:

Her ser virkeligheten ifølge uttalelsene fra jentas mor, og så tar helsepersonell seg til rette ved å gå til noe så alvorlig, som og undersøke jenta for sexuelle overgrep, som påførte henne denne en forskrekkelse så hun ikke turde gråte, etterfulgt av traumatiske lidelser. Og dette kalles for og ha handlet faglig forsvarlig og i tråd med god praksis. Er det faglig forsvarlig og god praksis, når den stakkers jenta etter denne såkalte gode forsvarlige faglige praksis, sitter igjen så skrekkslagen at hun ikke turde gråte, og med traumatiske opplevelser, etter denne såkalte gode faglige og forsvarlige praksis? Ja, det må være tillatt å spørre?

Foreldrenes reaksjon må ikke hindre at barnet blir tatt på alvor, og at man sikrer barnets eventuelle behov, oppsummerer Fylkesmannen:

Så langt man har forstått av saken gjennom Farsunds Avis 07. 03. 2013, syns det ikke som om 10 åringen, har blitt innlagt for sexuelle overgreps aktiviteter, men for en hudsykdom, hudlidelse. Og så oppsummeres det fra Fylkesmanns hold, at foreldrenes reaksjon må ikke hindre i at barnet blir tatt på alvor, og at barnets eventuelle behov sikres. Hvordan er det mulig å få seg til og si noe slikt? Det var jo ikke for sexuelle overgrep barnet var innlagt, men for en hudlidelse som behovet var medisinsk behandling!

Foreldrene ble informert om at undersøkelsen ble dokumentert:

Syns ikke og kan registrere noen steder at foreldrene ble orientert om, på hvilken måte undersøkelsen ble dokumentert, hvilket vel er helt rimelig at de skulle ha vært orientert om, at dokumentasjonen ble DVD-opptatt. Har vi kommet så langt i helseforfallets galskap i dette landet, at det rett og slett begynner å bli, er farlig å gå til lege med barnene sine, for de som har små barn og oppover i tenårene? Det er i hvert fall ikke urimelig og stille spørsmålet – eller hva?

Som Fylkesmannen oppsummerer, er vi forpliktet til å tenke at det kan skje overgrep:

Dette er jo ganske uhyggelig at forpliktelsene til å tenke at overgrep kan skje, når 10 åringen er brakt inn for en hudlidelse, og så skal uskyldige foreldre bli, igjen må det sies, bli påtvungen og bli offer for mistenkelig sexuelle overgrep! Er det bare kunn en ting, som er om å gjøre for norske helsemyndigheter, og det er og foreta sexuelle overgrepsundersøkelser, kunn på ren mistanke, også skal de påhørende gå rundt som lidende offer, mistenkte for sexuelle overgrep på sin datter. Og som 10 åringens mor har fortalt, at datteren ikke kunne gråte på grunn av forskrekkelse, og som om ikke det er nok, hun ble også traumatisert. Alt dette på grunn av sexuelle overgrepsforpliktelser, basert på ren og råtten mistanke!

Videofilm dokumentert:

Denne filmen burde foreldrene få ut, slik at de kan om de syns at det gagner noe, ha den i bakhånden i tilfelle denne dokumentasjonen skulle bli fornektet senere. Et bevis- dokument er alltid greit og ha!

Sum av summarium: Resultat av denne skandalen er følgende etter hva som er kommet frem i siste omtale av saken i Farsunds Avis. 07. 303. 2013. A. 10 åringen satt igjen med å ikke turde gråte av bare skrekk, etter det hun hadde gjennomgått. B. 10 åringen satt igjen med traumatiske opplevelser, etter det hun hadde gjennomgått. C. Dette karaktiseres for å være faglig forsvarlig, godt i tråd med god praksis, en tragedie og skandale som det går kaldt nedover ryggen, på mennesker som er oppegående, og skjønner seg litt på grei og menneskevennlig helsebehandling!

BIBELEN SIER: 2. Timoteus 3: 1. Men vit dette at i de siste dager skal det komme FARLIGE tider!

Nettopp dette er en virkelig sannhet, de dager som vi lever i nå signaliserer de siste dager, disse dager omtales også som FARLIGE dager, og slik vil det bare utvikle seg etter som tiden går. Alt sammen på grunn av avsettelse av Herren den rettferdige, og når Han som er selve rettferdigheten avsettes, da får vi slike resultater som de vi ser her. Foreldre blir adskilt fra og ha et ord med i laget når det gjelder å ta viktige avgjørelser, for egne barn det skal norsk helsepersonell gjøre, og det på det simpleste grunnlag som tenkes kan. Nemlig på et ubegrunnet sexuelt overgrep som, i dette tilfellet foreldrene ble påtvungen, ene og alene på en sjofel mistanke!