Det som Gud har renset ----- osv.

Det som Gud har renset skal ikke du, vi kalle urent.

Av evangelist: Ove Jan Ludvigsen.

Vi mennesker har så lett for å forkaste det som Gud har forberedt før verdens grunn ble lagt! Alt i Guds frelsesplan var forberedt før verdens grunn ble lagt!

Bibelens frelsesbudskap ligger på et langt, langt, høyere plan enn det vi tenker, eller forstår, fordi at her forstår vi stykkevis og delt, derfor er det så viktig for oss, og stå opp, slakte og ete, når Herren innbyder til frelses-selskap!

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:10. Han (Peter) ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget istand, kom det en henrykkelse over ham.

Peter var bokstavelig talt jøde, og selv om han var Aldi så sulten, var han bestemt på en ting, og det var at noe urent skulle aldri komme inn forbi tennene hans. Mens de holdt på å lage mat som også var beregnet på Peter, åpenbarer Herren seg for ham ved å sende ham inn i en henrykkelse, en visjon, en åpenbaring, og i denne åpenbaringen fikk Peter se det han sannsynligvis likte minst av alt å få se på denne jord. Selv om han var aldri så sulten, så var det ikke tale om å sete det Herren åpenbarte for ham i denne visjonen.

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:11. Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det ser ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørner.

Dette ble nok litt av et sjokk for broder Peter, når han fikk se nærmere hva denne linduken inneholdt, sannelig ikke meget appetittlig, grusomt ekkelt og motbydelig for den gode jøden Peter, denne blandingen skulle ingen komme å by han til bords på. Men Herren hadde en helt annen plan enn den planen broder Peter, innholdet i denne linduken fikk nok Peter, i sjokkmodus la oss se hva Herren hadde å tilby den selvgode, egoisten Peter?

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:12. På den var alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler.

Svert uappetittlig for broder Peter, denne serveringen her, alle slags firføtte dyr, sammen med alt annet som det ikke var tillat for jøder å spise. Nei, tenkte Peter, hva slags svineri er dette, der må da være måte på hva som skal serveres, og tilbys en sulten mann. Men så sulten er jeg ikke, at jeg spiser noe av dette, nei så absolutt ikke, nettopp alt dette er der forbudt mot i Moseloven, og jeg som er jøde skal holde meg borte fra dette. Men Herren hadde mer for broder Peter.

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:13. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et!

Etter at Peter hadde tatt lindukens innhold i beskuelse, og besluttet at denne slags mat skulle ikke komme inn forbi tennenes hans, så skjer det noe. En røst lyder rett inn i Peters ører: Stå opp, Peter, slakt og et! Kunne det bli verre, den impulsive broder Peter, mente nok at dette gikk over alle grenser, nå får det være måte på hva jeg skal beordres til å gjøre. Jeg skal gå med på alt i Herrens tjeneste, men dette, hva er det for noe, nei det må da finnes en grense, eller en rimelig vei ut av dette? Kjenner vi oss igjen, er det ikke slik med oss også, vi vil gjerne leve og ånde i Herrens åpenbarelse, men der må da være en viss grense? Nei der finnes ikke grenser i Herrens tjeneste, nå det er noe som Herren vil utføre gjennom oss, for oss kan det syns helt vanvittig, og det er fordi at vi i alle tilfeller og situasjoner, så skjønner og forstår vi ikke alltid Herrens veier, tanker og åpenbaringer. Gud er en forunderlig Gud, han taler til oss på mange forskjellige måter, og i forskjellige åpenbaringer, men i alt det Herren, gjør så stemmer det alltid overens med Hans eget ufeilbare profetiske ord!

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:14. Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.

Peter ja, han visste hva han hadde spist, og han visste hva han ville spise, nei han hadde slett ikke sansen for å spise noe som helst av dette dekkede bordet som Herren, serverte. På ingen måte, Herre! Dette kommer ikke på tale, noe slikt som dette har jeg alldrig spist før, og det gjør jeg så absolutt ikke nå heller! Det Peter, ikke forstod rett der og da, det var at Herren gav han en åpenbarelse, om å gå med evangeliet til hedningene. For også hedningene var innlemmet i Jesu frelsesverk, forsoningsverk, på Golgata, og Bibelen den forteller oss noe mer!

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:15. Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent!

Hva er det Herren, vil si til Peter, her? Jo, det Herren, forteller broder Peter, det er at de som av hedningene er utvalgt fra før verdens grunn ble lagt, de er ikke urene, men rene, og nå skal du, Peter, går til disse hedningene, ikke jødene, men hedningene, og forkynne det budskapet som skal åpne deres øyne for, at de er inkludert i den fullkomne frelsen som, Jeg Herren, iverksatte før verdens grunn ble lagt, og som nå er fullbrakt. Hør her Peter, de mangler bare å få høre dette budskapet, og så vil de forstå at frelsen, også gjelder dem! Og her er mer, kjære broder Peter, Jeg Herren, har forberedt disse hedningene, som du skal gå til, for å bringe dem livets, og frelsens budskap. Bordet er dekket, Peter, bare slakt og et!

Bibelen sier: Ap. Gj. 10:16. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.

Underlig, denne lindukens åpenbarelse, skjedde tre ganger. Nå vil kanskje en eller annen forvirret treenighets-snurrebasse, tolke det dit hen, ja, der ser du, der har vi et symbolsk bilde på treenigheten. Nei så langt derifra, man er ikke i nærheten av en bibelsk fortolkning, ved å legge en slik villfarende billed-symbolikk, til grunn for en okkult, katolsk/luthersk, fortolkning av skriften! Men at dette hendte tre ganger, syns å si mer om, at ved to eller tre vitners ord, skal enhver sak stå fast! Slik jeg ser det, og slik tar jeg det!

HUSK! Det som Gud har renset skal ikke du, vi kalle urent!

HUSK! Herunder plasseres ikke Peter, for han forstod ikke fullt ut betydningen av den åpenbaringen Herren gav ham i det innholdet, som linduken inneholdt. Peter, var nok helt sikker på at dette, var bokstavelige fysiske dyr, som Herren, ba ham om å slakte og ete! Uten èn eneste tanke på at det var, èn åpenbaring om å forkynne evangeliet for hedningene.